Lymfødem i arm og ben på grunn av kreftbehandling

Lymfesystemet, en viktig del av immunforsvaret

Lymfesystemet er en del av kroppens sirkulasjonssystem, og har en vesentlig rolle i immunforsvaret. De minste lymfeårene starter mellom cellene i bindevevet. Etter hvert går de små årene sammen i større samleårer som passerer grupper av lymfeknuter. Lymfeårene transporterer kontinuerlig lymfevæske som består av vann, proteiner, hvite blodlegemer og annet. Lymfevæsken sendes tilbake til blodet via to store samleårer som tømmer seg i vener bak kravebena. Kreftceller kan spre seg med lymfevæsken og slå seg ned i lymfeknuter. Ved noen former for kreft er det derfor nødvendig å fjerne lymfeknuter for å undersøke om sykdommen har spredt seg dit eller fordi man vet at det er spredning til lymfeknuter.

Kirurgiske inngrep hvor det fjernes flere lymfeknuter, reduserer lymfedrenasjen i tilstøtende områder. Lymfeknuter som er fjernet, vokser ikke ut igjen.

Strålebehandling etterlater arrvev i det bestrålte området og kan dermed skade lymfeårer. Strålebehandling i tillegg til operasjon der det er fjernet lymfeknuter, kan derfor øke skaden på lymfesystemet i dette området.

Cellegift og/eller hormonbehandling gir ikke økt risiko for å få lymfødem. Etter kreftbehandling kan moderat hevelse være en reaksjon i kroppen, men slik hevelse går oftest tilbake av seg selv når behandlingen er avsluttet.

Hva er lymfødem?

Lymfødem er en kronisk hevelse forårsaket av opphopning av proteinrik væske i vevet. Lymfødem oppstår når transportkapasiteten i lymfesystemet reduseres betydelig. Lymfødemet kan øke hvis man ikke får behandling. Lymfødem etter kreftbehandling oppstår som oftest i løpet av de første 2-3 årene etter behandlingen. Men man kan også få det mange år etter avsluttet behandling.

Hvem får lymfødem etter kreftbehandling?

De som har fjernet mange lymfeknuter fra armhulen, lysken, nedre del av bekkenet eller på halsen og i tillegg har fått strålebehandling mot samme område, ser ut til å være mest utsatt.

Andre faktorer som øker risikoen for å få lymfødem er:

Overvekt
Infeksjoner i huden der hvor du har risiko for å få lymfødem (vanligst arm eller bein)
Overoppheting som solbrenthet eller en skade i den delen av kroppen hvor du har risiko for å få lymfødem

Fjerning av lymfeknuter fra armhulen

Ved operasjon for brystkreft benyttes ofte vaktpostlymfeknuteteknikk. Da fjernes det vanligvis bare 1-3 lymfeknuter. Sannsynligheten for å utvikle lymfødem er da svært liten. Hos noen vil det gjøres mer omfattende fjerning av lymfeknuter i armhulen. Fjerning av lymfeknuter fra armhulen kan også gjøres ved behandling for føflekkreft og sarkom. Begynnende armlymfødem kan vise seg i hånden, over- eller underarm. Noen får også lymfødem i flanken (brystveggen) eller i brystet etter brystbevarende kirurgi.

Lymfeknuter fjernet fra lysken eller nedre del av bekkenet

Ved behandling for livmorhalskreft, prostatakreft eller kreft i ytre kjønnsorganer (kvinner og menn) fjernes ofte lymfeknuter fra nedre del av bekkenet eller lysken. Ved behandling for føflekkreft og sarkom på ben eller underkropp fjernes også av og til lymfeknuter fra lysken og i bekkenet. Dette kan gi lymfødemutvikling i bekkenområdet, i skrittet, magen eller benet.

Fra halsen

Ved øre-, nese- eller halskreft må det ofte fjernes mange lymfeknuter fra halsen. Mange får strålebehandling i tillegg. Lymfødem i dette området kan vise seg som hevelse i ansiktet, munnhulen, hals og/eller kjeveområdet.

Forholdsregler som gir mindre risiko for å få lymfødem

Immunforsvaret er noe svekket i det området hvor det er fjernet mange lymfeknuter. Unngå derfor å få hull i huden i det affiserte området (for eksempel armen eller beina). Hvis du for eksempel får et kutt i hånden eller foten – rens såret og sett på plaster. Unngå også å sette vaksiner i det affiserte området. Å ta blodprøve i affisert arm er greit. Blodtrykksmåling over lengre tid (med flere oppblåsinger av mansjetten) bør unngås. Unngå overvekt.

Hva bør/kan man gjøre når man har fått kreftbehandling som gir risiko for å få lymfødem?

Fysisk aktivitet

Det er ikke vist at fysisk aktivitet kan utløse lymfødem. Fysisk aktivitet fremmer sirkulasjon, leddbevegelighet, pust og velvære og er derfor anbefalte aktiviteter for de som er operert for kreft. Prøv deg frem for å finne ut hva du trives med. Mosjon kan med fordel være en del av daglig rutine. Etter operasjonen, begynn forsiktig med lett bevegelsestrening og korte turer. Det du likte å gjøre tidligere, går ofte bra. Livet skal leves så normalt som mulig. Ta gjerne pauser oftere enn før, og hold kanskje et roligere tempo. Etter hvert kan du trene og være fysisk aktiv som før kreftbehandlingen. Noe fysisk aktivitet hver dag gjør godt for hele kroppen. Uttøyning og strekk av vevet i områder hvor du har fått stråleterapi eller er operert er også anbefalt.

Vær fysisk aktiv med de aktivitetene du liker: gå tur, sykle, svømme, spille tennis/golf, gå på ski eller annet du trives med.
Hold leddbevegeligheten ved like.

Begynnende lymfødem

Det er dessverre ikke alltid mulig å unngå lymfødem. Vær derfor oppmerksom på følgende symptomer i behandlingsområdet (i arm etter operasjon i armhule eller i ben etter operasjon i bekken eller lyske).

Følelse av en ubehagelig forandring
Tyngdefølelse
(Spreng)smerter
Konsistens forandringer (synlige eller følbare) i over- og underhud
Antydning til omkretsøkning
Hevelse som kan forsvinne over natten, men som vanligvis dukker opp igjen

Råd ved begynnende lymfødem

Ta først kontakt med fastlegen din og få en henvisning til fysioterapeut. Det finnes fysioterapeuter med spesialkompetanse i lymfødembehandling i de fleste byer og mange tettsteder. En fysioterapeut kan vurdere hva du trenger av behandling. Kanskje det er nok med tilpasning av en kompresjonsstrømpe for armen eller benet. Eller det kan være at du også trenger andre tiltak som manuell lymfedrenasje.

Fysioterapi ved lymfødem kan omfatte noen av følgende tiltak:

Informasjon og veiledning
Hudpleie
Manuell lymfedrenasje
Intermitterende trykkmassasje med pulsator.
Bandasjering
Kompresjonsstrømpe
Bevegelses- og respirasjonsøvelser

Tiltakene må ses i sammenheng, og resultatene av behandlingen er avhengig av et godt samarbeid mellom pasient og fysioterapeut.

Pulsator kan i noen tilfeller være et nyttig behandlingshjelpemiddel til bruk hjemme. Pulsator skal prøves ut i samarbeid med fysioterapeut eller lege. Det skal søkes til helseforetaket på skjemaet Utlån av behandlingshjelpemidler (utlån formidles vanligvis gjennom lokalt sykehus). Dette finner man på www.behandlingshjelpemidler.no. Fysioterapeuten kan hjelpe deg med søknaden. Det er legen som sender søknaden. Pulsator, bandasjemateriell og kompresjonsstrømper regnes som behandlingshjelper og søkes derfor om i samarbeid med lege og fysioterapeut.

Hvis du ikke får kontakt med fysioterapeut med en gang kan du få kjøpt kompresjonsstrømper i en bandasjistforretning, apotek eller forretning for sykepleieartikler.

Er du hoven i skrittet eller øverst på lårene, kan en fast sykkelbukse være nyttig å bruke. Velassorterte klesbutikker har ofte strømpebukser, med eller uten ben, med lett eller middels kompresjon, type push-ups.
Legg merke til hvordan du reagerer i løpet av dagen. Hyppige, korte pauser med noen øvelser, kan være til hjelp.
Når du hviler, legg armen eller benet opp på en pute eller stol.
Har du tendens til hevelse i bena, hev sengeenden 10-15 centimeter, for eksempel ved hjelp av noen klosser eller legg pute eller lignende under madrassen. Hvil bena høyt når det er mulig.
Fordi immunforsvaret er noe nedsatt i den kroppsdelen hvor du har lymfødem er hudstell viktig. Vær nøye med god hudpleie, renhold og fuktighetskrem i den del av kroppen hvor du har lymfødem. Dette minsker tørrhet og sprekkdannelse i huden som kan øke risikoen for betennelse i huden. Flytende hudvask og fuktighetskrem med lav pH-verdi er fint. Spør om råd på apoteket. Noen kan få plager med betennelse i huden i området hvor man har lymfødem, kalles ofte rosen eller erysipelas. Hvis huden kjennes varm og rød, og du har symptomer som ved influensa bør du kontakte legen din. Tilstanden skal raskest mulig behandles med penicillin. Ingen lymfødembehandling (manuell lymfedrenasje) skal gis så lenge inflammasjonen i huden vedvarer.
Det er minst like viktig som før å bevege seg. Følg retningslinjer som nevnt tidligere.

Øvelser

Bevegelser og fysisk aktivitet er gunstig for sirkulasjonen generelt. Øvelser, slik de er nevnt i dette skrivet, stimulerer drenasjen av lymfevæske. Det anbefales å gjøre noen øvelser hver dag.

Øvelser for begynnende lymfødem i ben

Hver øvelse utføres rolig mens du ligger på ryggen og gjentas 5-10 ganger, 1-3 ganger om dagen.

Ligg med bøyde knær og føttene i underlaget, armene langs siden. Strekk armene opp over hodet mens du trekker pusten godt inn. Før armene tilbake mens du puster rolig ut.
Knip setemusklene sammen, hold i 3 sekunder og slipp spenningen.
Bøy kneet og ankelen på det ene benet og trekk kneet helt opp mot magen mens du puster inn. Strekk rolig ut igjen mens du puster ut. Gjenta med det andre benet.
Ligg med bøyde knær og føttene i underlaget, la samlede knær gå rolig fra side til side, gjerne helt ned i gulvet.
Bøy og strekk anklene.
Lag sirkler med anklene, begge veier.
Ligg med lett bøyde knær og føtter mens du puster ut. Løft hode og skuldre med armene strukket frem mot knærne mens du puster ut. Rull rolig ned igjen mens du puster inn.

Øvelser for begynnende lymfødem i arm

Hver øvelse utføres rolig og gjentas 5-10 ganger, 1-3 ganger om dagen.

Ligg med bøyde knær og føttene i underlaget/eller stående med armene langs sidene. Løft armene opp over hodet mens du trekker pusten godt inn. Før armene tilbake mens du puster rolig ut.
Strekk den hovne armen opp mot taket, sprik med fingrene og senk ned igjen mens du knytter hånden lett. Kan godt gjentas mange ganger.
Pust dypt og rolig ut og inn noen ganger.
Med fingertuppene på skuldrene, lag store sirkler med albuene noen ganger hver veg.

Kompresjonsstrømper

Kompresjon brukes for å holde et begynnende lymfødem i sjakk, og for å stimulere drenasjen (tilbakestrømmen) av lymfevæske. En godt tilpasset kompresjonsstrømpe er ofte det tiltaket som gir best effekt. Strømpen skal være fast, men ikke ubehagelig. Den skal sitte glatt på armen eller benet. Strømpen bør vaskes hver annen/tredje dag. Det er fint å ha en ekstra strømpe å skifte med. Vanligvis er kompresjonsstrømper utslitt etter tre til fire måneder og må skiftes.

Kompresjonsstrømpe for arm

Bruk strømpen etter behov. Noen synes det er godt å bruke strømpen under arbeid og når en går tur. Noen har behov for å bruke strømpen hele dagen. Hvis hevelsen går ut i hånd og fingre, kan du også bruke en kompresjonshanske. Det kan være godt å legge hånden i en lomme når du går langt, bare pass på at skulderen ikke er anspent. Mange med lymfødem i arm/hånd synes også at gåstaver er et bedre alternativ. I løpet av dagen gjør det godt å strekke armen opp av og til. Strømpen tas av om natten.

Kompresjonsstrømpe for ben

Bruk strømpen etter behov. Noen bruker den hele dagen. Legg benet opp når det passer, og gjør gjerne ankeløvelser. Strømpen tas av om natten.

Vil du vite mer?

Kreftforeningen, tlf. 07877. Kreftlinjen 80048210, Hjemmeside: www.kreftforeningen.no

Forening for Brystkreftopererte, tlf. 02066, Hjemmeside: www.brystkreftforeningen.no

Gynkreftforeningen, tlf. 02561, Hjemmeside: www.gynkreftforeningen.no

Postadresse for alle: Pb. 4, Sentrum, 0101 Oslo, Besøksadresse: Tullinsgt. 2, Oslo,

Norsk Fysioterapeutforbund, hjemmeside: www.fysio.no Se der: Faggrupper / Faggruppe for onkologi og lymfologi

Norsk Lymfødemforening, hjemmeside: www.lymfoedem.no